I september 2019 oppdaterte Forbrukertilsynet sine retningslinjer for markedsføring av alternativ behandling. I den forbindelsen tok generalsekretæren i NNH kontakt med Forbrukertilsynet.

–NNH har stort fokus på pasientsikkerhet, og Forbrukertilsynets retningslinjer for markedsføring av alternativ behandling er en del av dette. I september i år registrerte vi at den siste  versjonen av retningslinjene er erstattet med en ny versjon. Vi tok kontakt med Forbrukertilsynet og etterlyste en nærmere forklaring om endringene de har gjort i den nye versjonen,  sier generalsekretær i NNH Lidia Ivanova Myhre.

• Forbrukertilsynets retningslinjer for markedsføring av alternativ behandling

Avdelingsdirektør i Forbrukertilsynet, Tonje Hovde Skjelbostad, har besvart spørsmålene fra NNH.

Hva er nytt i retningslinjene for markedsføring av alternativ behandling?
Oppdateringen er en følge av Markedsrådets nyeste vedtak på feltet (MR-2018-1098 – «Laserklinikken III»). Her fant Markedsrådet det klart at selskapet og daglig leder hadde brutt  alternativloven og forskriften på flere punkter. De la likevel til grunn en noe annen lovtolkning enn det Forbrukertilsynet hadde gjort i sine vedtak. Forbrukertilsynet hadde opprinnelig  nedlagt forbud mot at selskapet og daglig leder markedsførte behandling for konkrete sykdommer og lidelser og fant støtte for denne tolkningen i departementets merknader til forskriften. Markedsrådet kom til at tilbydere av alternativ behandling har anledning til å markedsføre at de tilbyr behandling av eller for konkrete sykdommer, så lenge markedsføringen ikke  inneholder konkrete påstander om eller gir inntrykk av at behandlingen vil ha effekt. Retningslinjene er nå oppdatert i tråd med dette (særlig punkt 3.4).

Forbrukertilsynet vil fortsatt  vurdere helhetsinntrykket som markedsføringen gir. Kombinasjonen av bildebruk, nærmere omtale av behandlingsformen og bruk av pasienthistorier kan samlet sett gi inntrykk av at  behandlingen har effekt på konkrete sykdommer og derfor være ulovlig. I forbindelse med oppdateringen har vi også tatt inn omtale av Forbrukertilsynets saker mot «Mirakelpredikantene»  samt foretatt en generell gjennomgang av veiledningen. Enkelte vil kanskje også se at retningslinjene har fått en litt annen utforming.

Hvordan forholder Forbrukertilsynet seg til fagorganisasjonene innen alternativ behandling? Er det noe dere ser som viktig at organisasjonene kan gjøre for å styrke fokuset på retningslinjene?
Der Forbrukertilsynet tar opp sak med en registrert utøver, vil vi normalt orientere utøverorganisasjonen om dette. Vi mener det er viktig at utøverorganisasjonen blir klar over at de har et  medlem som ikke overholder markedsføringsreglene. Dersom dette skulle vise seg å gjelde flere medlemmer gis utøverorganisasjonen en mulighet til å «rydde opp i egne rekker».

Forbrukertilsynet opplever at dialogen med utøverorganisasjonene er god og at lovbrudd blir tatt på alvor. Vi ser stor nytte av at utøverorganisasjonene orienterer sine medlemmer om  retningslinjene og oppfordrer dem til å sette seg nøye inn i lovens og forskriftens krav for å sikre at markedsføringen er i tråd med reglene. Vi ser positivt på at medier, inkludert  bransjemedier, vil ha mer kunnskap om regelverket for markedsføring.

Vi erfarer at økt kjennskap til regelverket fører til bedre etterlevelse. Og vi merker også at det ofte er lavere terskel for  å ta kontakt med oss om spørsmål dersom man har lest om oss – noe vi er positive til.