Første konsultasjon hos en terapeut som behandler med kopping består av en kartlegging av pasientens helsesituasjon/symptomer og journalføring av disse.Pasienten informeres om virkning og eventuelle ubehag etter behandling, og informeres om eventuelle tiltak.

Med utgangspunkt i teorien om sammenhengen mellom visse hudsoner og relasjonen til muskulatur og indre organer, er det viktig at terapeuten har god innsikt i østlig filosofi og tankegang, samt god kunnskap i medisinske fag.

Termografi er et godt hjelpemiddel for terapeuten. Områder med lav temperatur (blå farge) viser lav aktivitet, ofte smerteområder. Er temperaturen høy (rød farge) viser det høy og stresset aktivitet. Terapeuter med god trening kan også finne disse områdene ved hjelp av forskjellige undersøkelsesmetoder.

Kopping foregår med glasskopper, metallkopper, plast/gummikopper og/eller maskin som gir vakuum. Normalt lar man koppene sitte på i 5 – 10 minutter, alt etter behov. Koppene plasseres på forskjellige steder på kroppen, for eksempel nakke, skuldre, bryst og langs ryggsøylen.

Kopper kan også brukes til å massere med. De føres da i et bestemt mønster over huden.  Kopping kombineres ofte med andre terapiformer.

Det forutsettes at terapeuten allerede har en NNH-godkjent terapeututdanning og på basis av denne og yrkespraksis tar en tilleggsutdanning i kopping med teori og praksis på min. 100 undervisningstimer.

Eleven må ha minst 30 dokumenterte klientbehandlinger i tillegg til teoretisk og praktisk eksamen.

Ein godkjent NNH-terapeut er pålagt i si marknadsføring spesielt å nemna den eller dei terapiformene vedkomande har godkjenning i, slik at pasientar kan være trygge på å få kvalifisert behandling i dei terapiformene som blir nytta - uansett om dette er ein eller fleire. Når det gjeld tilleggsterapiformer som blir nemnt og som NNH ikkje har godkjenning for, har terapeuten ansvar for nødvendig og forsvarleg kompetanse. Dette er også stadfesta i ansvarsforsikringa som kvar einskild terapeut har.

Dei ulike faggruppene eller sentralstyret/landsmøtet i NNH har hovudansvaret for å fastsetja utdanningsnivå i dei ulike faga. Omsynet til at dei fleste integrerar fleire terapifag i sin praksis, har gjort at NNH satsar på å kvalitetssikra solide grunnutdanningar tilpassa ein naturterapeutisk praksis og med gode føresetnadar for vidare spesialisering - jfr. dei ulike fagkrava under terapibeskrivelsane.

Fagkrava i dei allmenndannande faga er i dag på minimum 300 undervisningstimar eller tilsvarande 30 studiepoeng i høgskulesystemet for grunnmedisinske fag (anatomi, fysiologi, patologi osb.), 50 undervisingstimar i Generelle fag (etikk, kommunikasjon osv.) og 110 timar i Naturmedisinsk grunnutdanning.

Hovudmålet med desse allmenndannande faga er å utdanna terapeutar med ein høg etisk standard, gjera dei i stand til å kommunisera med andre fagprofesjonar og utvikla ei kritisk tenking til både seg sjølv, sitt eige fag, etablerte sanningar og nyare forsking/kunnskap. Vidare å skapa ei forståing for hovudprinsippa innan ulike klassiske naturmedisinske system for dermed å tydeleggjera den naturterapeutiske identiteten og komplettera forståinga og utøvinga av dei ulike terapiformene.

NNH har vedtektsfesta etiske regler som medlemma er forplikta til å fylgja.

Organisasjonen har også eit klageorgan/etisk råd som pasientar kan bruka om dei meiner seg feilbehandla i forhold til nemnde regelverk. Terapeutmedlem pliktar å ha oppslag om dette på venterom/kontor.