Terapeutisk healing

I terapeutisk healing benyttes healing som behandlingsmetode i en terapeutisk prosess, sammen med terapeutisk samtale.  En terapeutisk healer har i tillegg til sine healingevner, utdannelse som gir kunnskap innen bl.a. alminnelig psykologi og utviklingsprosesser, kunnskap om helbredelsesprosesser, etisk holdning, trening i terapeutisk samtale og kunnskap om og trening på terapeutrollen gjennom praksis under veiledning. 

Håndspåleggelse har vært praktisert i mange kulturer siden førhistorisk tid, og har også vært en del av den vestlige medisinske praksis i tidligere tider. Håndspåleggelse har vært mye brukt i norsk folkemedisin, men fra middelalderen ble det kun lov å praktisere håndspåleggelse av prester og andre utdannet innenfor kirken.

I alle kulturer finnes forestillingen om en vitalkraft som er tilstedeværende i alt liv og som har innvirkning på alle livsprosesser, uavhengig av religiøs tro. I Kina kalles denne kraften chi, i India prana og i vestlig tradisjon vital livskraft eller ånd. Ordet healer kommer fra det engelske uttrykket for helbreder - «en som gjør hel». Healeren bruker sine evner til å formidle en helbredende energi som kan fremme helbredelsesprosesser i kroppen.

Terapeuten skal i tillegg til å formidle en healende energi, kunne bistå og veilede klienten gjennom endrings- og helbredelsesprosesser. Han/hun skal ha kunnskap om hvordan ubearbeidede følelser og hendelser kan sette seg i kroppen og skape både fysiske og psykiske symptomer og kunne bistå klienten i å bearbeide og forløse disse.

I tillegg har terapeutene arbeidet med sin egen historie og tidligere opplevelser gjennom bevisstgjøring og bearbeiding slik at dette ikke skal stå i veien for å kunne hjelpe andre.  En terapeutisk healer skal også ha grunnleggende kunnskaper i vestlig medisin og naturmedisinsk grunnutdanning.

Se også nifab.no - video om healing

Hva kan jeg vente meg i en behandlingssituasjon med terapeutisk healing?

Det er individuelt hvordan den enkelte healer arbeider ut fra sine evner og interessefelter.Dette kan gjelde alt fra om pasienten sitter eller ligger under behandlingen, til bruk av musikk og hvor aktiv terapeuten er når det gjelder verbal kommunikasjon. Ved første time vil en terapeutisk healer avklare klientens forventninger, informere om hvordan en arbeider og hva som er realistisk å forvente, samtidig som en gjør det klart at healeren ikke ”styrer” eller skal styre hva som skjer under healingen, men kun er en kanal for energien. Det vil bli stilt spørsmål vedr. helsetilstand, evt. fysiske og psykiske belastninger i nåtid og fortid, medisinbruk etc. - og informere om reaksjoner som klienten kan oppleve under og etter healingen.
Deretter vil samtalen både første gang og i etterfølgende konsultasjoner handle om den problemstilling som klienten ønsker å ta opp i den enkelte time. I denne terapeutiske samtalen er terapeuten nærværende og lyttende, har romslighet og aksept for klientens opplevelser og historie. Pasienten får også hjelp til både å få oversikt og en dypere forståelse over egen situasjon og seg selv, til å se hvor det kan være til hjelp å gjøre endringer, samt til å oppdage egne ressurser og se nye muligheter, uten at terapeuten blander inn sine egen opplevelser og problemstillinger. Samtalen gir pasienten mulighet til å sette ord på vanskelige opplevelser og følelser og å kunne oppleve at disse blir møtt av et annet menneske med innlevelse og forståelse. Samtidig blir disse områdene som det er satt ord på, åpnet og gjort mer tilgjengelige for healingen som følger etter samtalen.

Fagkrav til terapeutisk healer MNNH eller naturterapeut MNNH med terapeutisk healing som hovedterapiform

Terapeutisk healing – relevante fag 250 undervisningstimer
Grunnmedisinske fag 300 undervisningstimer *
Generelle fag/VEKS-fag 50 undervisningstimer
Naturmedisinsk grunnutdanning 110 undervisningstimer

Sum 710 undervisningstimer

Egenstudietimer (710 t x 1,1) 781 timer

Totalt studieomfang 1 491 timer

* Eller tilsvarende 30 studiepoeng i universitet-/høgskolesystemet.

Antallet timer med egne studier er vurdert ut fra at de fleste naturmedisinske studier er deltidsstudier og må egenfinansieres. Dette betyr for de fleste studenter at fulltids- eller deltidsarbeid skjer ved siden av studiene. Studielengden ved de ulike skolene varierer fra 3 ½ år til 5 år deltid.

Generelt om NNH-terapeuters behandlingstilbud

Ein godkjent NNH-terapeut er pålagt i si marknadsføring spesielt å nemna den eller dei terapiformene vedkomande har godkjenning i, slik at pasientar kan være trygge på å få kvalifisert behandling i dei terapiformene som blir nytta - uansett om dette er ein eller fleire. Når det gjeld tilleggsterapiformer som blir nemnt og som NNH ikkje har godkjenning for, har terapeuten ansvar for nødvendig og forsvarleg kompetanse. Dette er også stadfesta i ansvarsforsikringa som kvar einskild terapeut har.

Dei ulike faggruppene eller sentralstyret/landsmøtet i NNH har hovudansvaret for å fastsetja utdanningsnivå i dei ulike faga. Omsynet til at dei fleste integrerar fleire terapifag i sin praksis, har gjort at NNH satsar på å kvalitetssikra solide grunnutdanningar tilpassa ein naturterapeutisk praksis og med gode føresetnadar for vidare spesialisering - jfr. dei ulike fagkrava under terapibeskrivelsane.

Fagkrava i dei allmenndannande faga er i dag på minimum 300 undervisningstimar eller tilsvarande 30 studiepoeng i høgskulesystemet for grunnmedisinske fag (anatomi, fysiologi, patologi osb.), 50 undervisingstimar i Generelle fag (etikk, kommunikasjon osv.) og 110 timar i Naturmedisinsk grunnutdanning.

Hovudmålet med desse allmenndannande faga er å utdanna terapeutar med ein høg etisk standard, gjera dei i stand til å kommunisera med andre fagprofesjonar og utvikla ei kritisk tenking til både seg sjølv, sitt eige fag, etablerte sanningar og nyare forsking/kunnskap. Vidare å skapa ei forståing for hovudprinsippa innan ulike klassiske naturmedisinske system for dermed å tydeleggjera den naturterapeutiske identiteten og komplettera forståinga og utøvinga av dei ulike terapiformene.

NNH har vedtektsfesta etiske regler som medlemma er forplikta til å fylgja.

Organisasjonen har også eit klageorgan/etisk råd som pasientar kan bruka om dei meiner seg feilbehandla i forhold til nemnde regelverk. Terapeutmedlem pliktar å ha oppslag om dette på venterom/kontor.